Kjersti Anfinnsen ble tildelt Havmannprisen for romanen De siste kjærtegn
I forlagets omtale står det at Birgitte Solheim har blitt så gammel at de fleste av vennene hennes er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden i leiligheten sin i Paris, hvor hun er fanget av kroppslig forfall og minner fra et langt liv. Hun har hatt en krevende karriere som hjertekirurg i et mannsdominert miljø, og har aldri prioritert å skaffe seg en familie. Nå forsøker Birgitte å forsones med livet sitt, mens hun tar sine siste blikk på menneskene og verden. Til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten.
I juryens begrunnelse står det blant annet: Det er en syrlighet i fortellerstemmen som gjør at man leser med stor glede, også der det butter imot i historien. Kanskje blir man litt desillusjonert av og til, kanskje kommer det noen tårer underveis i lesinga – hos leseren i hvert fall, for dette er ikke en fortelling om noen som gråter i tide og utide – men dette er en fortelling om en som tviholder på verdigheten, uansett. Dette er nærmest en punktroman, med korte kapitler som er en blanding av observasjoner og handling. Og selv om mesteparten av handlingen foregår innenfor et ganske avgrenset geografisk område, er det plass til både det helt nære og den store vide verden her, i både nåtid og fortid. Romanen har et godt språk, det er rett og slett en skikkelig god leseropplevelse; den er tatt på kornet og viser at enhver alder kan ha både sin glede og grusomhet. Juryen diskuterte lenge hva det er med denne fortelleren som gjør henne så uimotståelig for oss, og ble enige om at det nok er fordi hun får være akkurat så fandenivoldsk som hun vil være, etter et langt liv hvor hun virker å ha oppført seg ordentlig.
Nordland fylkesbibliotek gratulerer med prisen!
Foto:Knut Åserud
