Bibliotekets rolle i den europeiske kulturruten Via Querinissima

Stefano, kan du fortelle litt om ditt forhold til bibliotek?

 Jeg har et veldig nært forhold til bibliotek. Gjennom livet har jeg tilbrakt utallige timer i biblioteker i mange forskjellige land, fra Italia til Norge, fra andre europeiske land til Nord-Amerika. Som historiker har bibliotekene naturligvis vært viktige arbeidssteder for meg, men forholdet mitt til bibliotek går langt utover forskning og studier.

For meg har bibliotek alltid vært noe helt spesielt. De er blant de få stedene i samfunnet som fortsatt er åpne for alle, uavhengig av alder, bakgrunn eller økonomi. De er steder hvor man kan oppdage nye verdener, nye ideer og nye perspektiver.

I vår tid tror jeg bibliotekene er viktigere enn noensinne. Vi lever i et samfunn hvor vi på mange måter er mer koblet sammen enn før gjennom teknologi og sosiale medier. Samtidig opplever mange at vi blir mer og mer frakoblet hverandre som mennesker. Vi kommuniserer hele tiden, men møtes kanskje sjeldnere.

Derfor mener jeg at bibliotekene har fått en ny og svært viktig rolle som fysiske møteplasser. De gir rom for ekte møter mellom mennesker, for samtaler, refleksjon og læring. De er steder hvor barn og unge kan oppdage gleden ved lesing, men også steder hvor mennesker i alle aldre kan delta i kulturaktiviteter, foredrag, debatter og fellesskap.

Jeg opplever ofte at bibliotekene er blant de mest levende kulturinstitusjonene vi har. Særlig i Nordland ser vi hvordan bibliotekene fungerer som sentrale møteplasser i lokalsamfunnene. Det er en rolle som jeg tror vil bli enda viktigere i framtiden.

Hvordan tenker du at bibliotek er relevant i Via Querinissima? Nå tenker jeg først og fremst på alle folkebibliotekene i de 41 kommunene i Nordland, men også alle skolebibliotek og universitetsbibliotek i fylket.

Bibliotekene har faktisk vært tenkt som sentrale aktører helt siden de første fasene av Via Querinissima-prosjektet. For meg er bibliotekene nærmest et naturlig hjem for Via Querinissima.

Historien om Pietro Querini handler om langt mer enn et skipsforlis. Den handler om nysgjerrighet, kunnskap, kulturmøter, gjestfrihet og oppdagelsen av nye perspektiver. Querini kom fra Venezia, en av Europas store byer, og oppdaget på Røst en verden som utfordret mange av forestillingene han hadde om sentrum og periferi. Han trodde kanskje, som mange venetianere på den tiden, at Venezia var verdens sentrum. Møtet med menneskene på Røst lærte ham at kunnskap og visdom kan finnes på de mest uventede steder.

Folkebibliotekene

På mange måter gjør bibliotekene det samme hver eneste dag.

De tar imot mennesker i alle aldre – barn, ungdom, voksne og eldre – og åpner vinduer mot verden. De gir tilgang til kunnskap, historier, språk, kultur og nye perspektiver. De inviterer oss til å oppdage noe som ligger utenfor vår egen hverdag og våre egne erfaringer.

Derfor vil jeg beskrive bibliotekene som et naturlig sted for Via Querinissima. Det er her verdiene som ligger til grunn for prosjektet kan leves og oppleves i praksis: nysgjerrighet, åpenhet, dialog, kunnskapsutveksling og møtet med det som er annerledes.

Det er også stedet hvor historien om Pietro Querini virkelig kan bli levende. Gjennom bøker og lesing, men også gjennom foredrag, utstillinger, kunstprosjekter, teaterforestillinger, konserter og andre kulturarrangementer. Bibliotekene har en unik evne til å gjøre historien relevant og tilgjengelig for mennesker i dag.

Jeg synes også det er viktig å understreke at bibliotekene finnes i hele fylket. De er til stede i alle typer lokalsamfunn, fra de største byene til de minste kommunene. Nettopp derfor har de en unik evne til å bygge bro mellom den store europeiske fortellingen og de lokale historiene som finnes i hver enkelt kommune.

 Skolebibliotekene

Når det gjelder skolebibliotekene, ser jeg et enormt potensial. Historien om Pietro Querini er rett og slett en fantastisk historie å fortelle til barn og unge. Den inneholder eventyr, dramatikk, tragedie, oppdagelse, kulturmøter og håp. Det er en fortelling som kan vekke både nysgjerrighet og leselyst. Jeg kunne godt tenke meg at vi etter hvert etablerer egne «Querini-hjørner» i skolebibliotekene, hvor elevene kan utforske historien gjennom bøker, kart, aktiviteter og digitale ressurser. Som International Association Via Querinissima arbeider vi også med utviklingen av Querinis historie i tegneserieformat, nettopp for å gjøre den enda mer tilgjengelig for barn og unge.

Universitetsbibliotekene

representerer en annen, men like viktig dimensjon. Via Querinissima er ikke bare et kultur- og formidlingsprosjekt; det er også et forskningslaboratorium. Prosjektet bygger blant annet på arbeidet til det vitenskapelige rådet i International Association Via Querinissima, som består av forskere fra mer enn ti land. De querinianske tekstene er blant de tidligste skriftlige beskrivelsene vi har av livet til befolkningen i Nord-Norge, og de representerer derfor en kilde av stor historisk verdi. Samtidig er kildematerialet relevant for en rekke fagområder: handelshistorie, sjøfartshistorie, økonomisk historie, kulturhistorie, arktiske studier, litteraturstudier og mange andre disipliner. Universitetsbibliotekene spiller derfor en viktig rolle både når det gjelder bevaring, tilgjengeliggjøring og videre forskning på dette materialet.

Hvis Via Querinissima skal være en rute for mennesker og ikke bare en rute mellom steder, da er bibliotekene blant de viktigste partnerne vi kan ha.

Har du eksempler på hvordan bibliotek andre steder, i inn- og utland, langs Via Querinissima har engasjert seg?

 Først og fremst må jeg si at dere i Nordland bibliotekmiljø har gjort et fantastisk arbeid. Det er faktisk et av de beste eksemplene i hele Via Querinissima-nettverket på hvordan biblioteker kan bidra til å gjøre kulturarven levende.

Prosjekter som Symposiet om gjestfrihet, Hildegun Pettersens turné til folkebibliotekene rundt om i Nordland med formidling av Querinis historie, og samarbeidet som er etablert med bibliotekene i Västra Götaland i Sverige, er alle aktiviteter som ligger helt i kjernen av det Via Querinissima handler om. Dere bygger broer mellom mennesker, steder og kunnskap. Jeg opplever derfor at Nordland-bibliotekene fungerer som et forbilde for mange andre aktører i nettverket.

Samtidig ser vi spennende initiativer også andre steder langs ruten. I Venezia spiller Biblioteca Nazionale Marciana en viktig rolle gjennom arbeidet med de historiske kildene knyttet til Pietro Querini. Også Fondazione Querini Stampalia har vært en viktig samarbeidspartner. Nylig arrangerte stiftelsen, i samarbeid med International Association Via Querinissima, en europeisk poesikonkurranse i Querinis navn som fikk stor oppslutning fra flere land.

I Sverige utvikler bibliotekene i Västra Götaland og Nordland nye samarbeidsprosjekter som kobler sammen kulturarv, leselyst og internasjonal utveksling. I Spania ser vi biblioteker som arbeider tett med skolene gjennom undervisningsprosjekter knyttet til Via Querinissima og de europeiske verdiene som ligger til grunn for kulturruten.

Vi ser derfor stadig tydeligere hvilken strategisk rolle bibliotekene kan spille. Derfor diskuterer vi nå i International Association Via Querinissima hvordan vi kan etablere et eget internasjonalt biblioteksnettverk langs hele ruten.

For meg er bibliotekene blant de viktigste stedene hvor historien om Querini kan bli levende og tilgjengelig for alle. De gjør det mulig å bringe Via Querinissima ut til lokalsamfunnene, og nettopp lokalsamfunnene må være hovedpersonene i dette prosjektet dersom det skal lykkes på lang sikt.

Stefano, kan du fortelle litt om hva europeisk kulturrute-status er, og hva det kan bety at Via Querinissima har oppnådd slik status?

 Sertifiseringen som European Cultural Route of the Council of Europe representerer et helt avgjørende steg for Via Querinissima. Det betyr at prosjektet nå er offisielt anerkjent av Europarådet som et prosjekt av europeisk betydning og verdi. Dette er en anerkjennelse som kommer fra en av de viktigste internasjonale institusjonene i Europa når det gjelder demokrati, menneskerettigheter, kultur og samarbeid mellom land.

For oss er dette først og fremst en anerkjennelse av det omfattende arbeidet som er blitt gjort gjennom mange år av et stort internasjonalt nettverk. Europarådet har vurdert og anerkjent verdien av de mange aktivitetene, prosjektene, forskningsinitiativene, kulturarrangementene og samarbeidsformene som er utviklet langs ruten. At Via Querinissima nå kan bruke Europarådets logo, er et synlig bevis på denne tilliten og anerkjennelsen.

Det er også viktig å forstå at en europeisk kulturrute er langt mer enn et kulturprosjekt. Kulturrutene arbeider på tvers av mange sektorer samtidig: kultur, utdanning, forskning, turisme, kunnskapsutvikling og økonomisk utvikling. De skaper forbindelser mellom mennesker, steder og institusjoner på tvers av landegrenser.

Det som kanskje gleder meg aller mest, er at Europarådet også har anerkjent verdiene som Via Querinissima bygger på. Historien om Pietro Querinis forlis og møtet med befolkningen på Røst handler om solidaritet, gjestfrihet, kulturmøter og kunnskapsutveksling. Dette er verdier som er like relevante i dagens Europa som de var for nesten seks hundre år siden.

Samtidig ser jeg ikke på sertifiseringen som et mål i seg selv. Tvert imot. Jeg ser på dette som starten på en ny fase. Sertifiseringen gir oss større synlighet, sterkere internasjonale nettverk og nye muligheter for samarbeid. Den gir oss et langt bedre utgangspunkt for å løfte fram stedene, historiene og menneskene langs Via Querinissima, og for å skape nye prosjekter i årene som kommer.

Og hva kan dette bety for Nordland spesielt?

Jeg mener at Via Querinissima først og fremst må forstås som en mulighet for Nordland. Gjennom hele prosjektperioden har både Nordland fylkeskommune og jeg personlig hatt én grunnleggende tanke: Spørsmålet er ikke hva Nordland kan gjøre for Via Querinissima, men hva Via Querinissima kan gjøre for Nordland. Det har vært den røde tråden i arbeidet vårt helt fra starten.

Setter Nordland på kartet internasjonalt

For meg har Via Querinissima aldri bare handlet om kulturarv. Det har handlet om å bruke kulturarven som et verktøy for å styrke Nordlands synlighet, attraktivitet og internasjonale forbindelser. Historien om Pietro Querini er viktig i seg selv, men den blir enda mer verdifull når den kan bidra til å skape konkrete muligheter for mennesker, institusjoner, kommuner og organisasjoner i Nordland.

På mange måter har Via Querinissima allerede fungert som et svært effektivt verktøy for å løfte fram Nordland internasjonalt. Gjennom årene har vi organisert flere internasjonale presseturer som har resultert i artikler i ledende europeiske medier, og vi har bidratt til å skape oppmerksomhet om Nordland både på radio og TV i flere land.

Vi har også bidratt til å bringe kulturprosjekter fra Nordland ut i Europa. Et godt eksempel er operaen Querini i Venezia, et prosjekt som også ble utviklet gjennom forbindelser og samarbeid som Via Querinissima bidro til å styrke. Samtidig har vi hentet internasjonale kulturaktører til Nordland gjennom arrangementer som Via Querinissima Days under Bodø 2024, hvor kunstnere, musikere, forskere og kulturarbeidere fra flere europeiske land møttes i Bodø gjennom tre dager med kultur, dialog og utveksling.

Gjennom nettverket har vi også bidratt til å bringe internasjonale arrangementer og samarbeid til regionen. Et eksempel er presentasjonen av European Orienteering Championships i Nordland. Vi har arrangert en rekke internasjonale møter og nettverkssamlinger som har skapt forbindelser mellom lokale aktører og samarbeidspartnere innen kultur, forskning, utdanning, reiseliv og næringsutvikling.

Som en del av dette arbeidet gjennomførte jeg også i 2024 en nasjonal turné til blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand for å presentere Bodø 2024 og Via Querinissima. Målet var å bygge interesse for Nordland og skape nye forbindelser mellom nordnorske og nasjonale kultur-, næringslivs- og kunnskapsmiljøer.

Lokalt perspektiv

Men det viktigste er kanskje at Via Querinissima ikke bare er et verktøy for å markedsføre Nordland utad. Like viktig er det lokale perspektivet. Prosjektet skal også skape verdi for lokalsamfunnene gjennom skoleprosjekter, kulturarrangementer, kunnskapsformidling og aktiviteter som styrker lokal identitet, deltakelse og stolthet. Det handler om å gjøre den europeiske historien relevant i hverdagen til mennesker som bor i Nordland.

Derfor er sertifiseringen fra Europarådet så viktig. Den gir oss mulighet til å løfte dette arbeidet til et nytt nivå. Nå har Via Querinissima fått en offisiell europeisk anerkjennelse som styrker prosjektets troverdighet, synlighet og gjennomslagskraft. Det gir oss tilgang til enda sterkere nettverk, flere samarbeidsmuligheter og større internasjonal oppmerksomhet.

For Nordland betyr dette at kommuner, kulturinstitusjoner, skoler, bibliotek, museer, næringsliv og frivillige organisasjoner blir en del av et strategisk europeisk nettverk som vi må utnytte aktivt i årene som kommer.

Arven etter Bodø 2024

Jeg ser også Via Querinissima som en viktig del av arven etter Bodø 2024. Faktisk var prosjektet allerede nevnt i søknaden om å bli europeisk kulturhovedstad. Dersom Bodø 2024 åpnet en dør mellom Nordland og Europa, kan Via Querinissima bidra til å holde denne døren åpen også i fremtiden. På den måten kan prosjektet bli en langsiktig plattform for internasjonalt samarbeid, kulturutveksling og regional utvikling langt utover selve kulturhovedstadsåret.

Kort sagt: Sertifiseringen er ikke slutten på reisen. For Nordland er den begynnelsen på et nytt kapittel.

Stefano Agnoletto (PhD) er en historiker, økonom og prosjektleder for Via Querinissima, basert i Bodø og Oslo. Han er for tiden regional prosjektleder for den europeiske kulturruten Via Querinissima i Nordland fylkeskommune, og leder arbeidet med å knytte Nordland og Europa tettere sammen gjennom kulturarv og reiseliv.

Marit Laland er prosjektleder for Nordland Internasjonale Gjestfrihetssymposium. 

Nettside: Gjestfrihetssymposium