Midler til digitalt innhold og digital formidling: Rapport etter tiltakspakke for folkebibliotekene våren 2020
I mars 2020 satte regjeringen og Nasjonalbiblioteket inn ekstraordinære tiltak for å gi publikum et best mulig digitalt tilbud mens bibliotekene var koronastengt. 25 millioner kroner ble tildelt fylkesbibliotekene, Deichman og Bergen offentlige bibliotek til ekstra innkjøp av digitalt innhold og til digital formidling. I Nordland resulterte dette i to store digitale arrangementer på Karanteket.no, mange lokale digitale arrangementer i regi av bibliotekene og innkjøp av e-bøker/e-lydbøker til BookBites. Nå er resultatene av tiltakspakken oppsummert av Nasjonabiblioteket, hele rapporten finner du her: Bibliotekutvikling.no
Oppsummerende funn angående digital formidling i folkebibliotekene:
Det rapporteres om mange, varierte og interessante erfaringer fra fylkesbibliotekenes eget arbeid med digitale produksjoner og samarbeidet med folkebibliotekene:
- Bibliotekene fikk mulighet til å øke kompetansen og utvikle tjenester ut fra egne forutsetninger.
- Flere understreker at arbeidet har gitt verdifull kompetanse. Det har økt bevisstheten om å være tilgjengelig digitalt og potensialet ved digitalt innhold, men også om kravet til kvalitet og profesjonalitet.
- Det har gitt mye erfaring både i produksjon og kjøp av innhold.
- Noen opplevde at folkebibliotekene ikke søkte når de ble tilbudt midler, og mindre kommuner fant det for krevende å produsere egne opplegg. Fylkesbiblioteket i Viken spør seg om man nådde godt nok ut til alle folkebibliotekene med informasjon om tiltakene.
- Der hvor folkebibliotekene er trukket inn meldes det imidlertid også om gode erfaringer med samarbeid, involvering og arbeidsdeling.
- I de fleste fylkene synes satsingen å ha utviklet og styrket det regionale samarbeidet om digital formidling.
- Et annet spørsmål som stilles fra Viken er om folkebibliotekene har høy terskel for å dele innhold fra andre bibliotek, og hva evt. grunnen kan være til dette?
- En felles erkjennelse i rapportene er at konkurransen om publikums oppmerksomhet er stor. Det tar tid å etablere et forutsigbart tilbud og å skape gjenkjennbarhet på nett og i digitale kanaler, og å etablere et publikum.
- Det trekkes fram at store bibliotek med et etablert publikum når bredere ut med digitale arrangement enn mindre bibliotek og at det kan være et smart trekk å profilere arrangementene som del av en serie eller sette dem i en gjenkjennbar kontekst.
- Fylkesbiblioteket i Nordland opplyser at de kjøpte markedsføring i sosiale media for å nå ut.
- Flere brukte Karanteket.no som plattform for å dele innhold, og erfaringer fra dette var at det må være enkelt å registrere eget innhold, orientere seg i innholdet og finne innhold til eget gjenbruk. -Fylkesbiblioteket i Rogaland mener at bibliotekene trenger en felles plattform for å dele digitalt innhold og at biblioteksystemene må kobles bedre til formidlingen.
- Rogaland hadde også gode erfaringer med digital formidling til skolene.
- En gjennomgående konklusjon er at digitale tilbud er et godt supplement til fysiske arrangementer, men at digitale arrangementer stiller større krav om spisset innhold og målrettet markedsføring.
- Produksjoner basert på lokalt/regionalt innhold synes å ha vært vellykket.
- Det påpekes at det mest bærekraftige er å satse på opptak som kan klippes og gjøres til produksjoner som er tilgjengelig på forespørsel og over lengre tid.
Rapportene hevder at midlene har gitt verdifull kompetanse og styrket det regionale samarbeidet om digital formidling. Samtidig har arbeidet vist utfordringene ved å nå og etablere et publikum for digitale arrangement.
Tilskuddsmidlene resulterte også i kompetanseheving for bibliotekansatte: «23 ting om digital formidling» ligger på bibliotekutvikling.no, og er ment til å dekke mange sider ved digital formidling, og videreføres i FiF-prosjektet.