
Hvorfor høytlesing? Og hvorfor samarbeid mellom bibliotek og barnehager?
Det er veldig mange gode grunner for å lese høyt for barn, og i satsingen i Nordland har vi støttet oss mye til Trude Hoel ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Gode momenter hun trekker frem er at høytlesing av bøker skaper rom for estetiske opplevelser og gode samtaler. Man blir kjent med seg selv og andre, og at det ved å prioritere bøker og lesing i barnehagen skapes en kultur for lesing som både gir glede her og nå og det gir verdifulle erfaringer som strekker seg langt utover barnehagealder. Det er her grunnlaget kan legges, og leseaktiviteter gir blant annet nærhet og felles opplevelser, språkbruk i en meningsfull sammenheng, «der og da»-språk, språkforståelse og ordforråd, felles kulturelle referanser og leselyst. En undersøkelse fra 2014 i Sverige viser at andelen foreldre som leser for barna sine er sunket fra 70 % i 2004 til 35% i 2014. Norge ligner, ifølge Hoel, en del på Sverige her. Den ytterste konsekvensen av dette er at færre barn er del av en lesende hjemmekultur. Dette kan føre til større sosiale forskjeller mellom de som vokser opp i en lesekultur, og de som ikke gjør det. Her kan bibliotekene og barnehagene gjøre en forskjell, og det er blant annet derfor vi har disse satsingene i Nordland, og derfor vi ønsker å tilby høytlesing og formidling fra profesjonelle til målgruppa. Et annet mål for bibliotekene er å rekruttere nye bibliotekbrukere, både familier som ikke besøker biblioteket fra før, og skape en relasjon til de minste slik at de fortsetter å komme på biblioteket gjennom hele oppveksten.
Bilder av Hege Østmo-Sæter Olsnes og noen av utgivelsene om Rot og Bjørne